 |
| Til jord skal du bli |
For en historie.
En pensjonert prest, barnebarnet,
sønnen og lensmannen.
Skyting, drap og oppgjør.
Denne boka innehar det meste.
Hovedpersonen har gått av med pensjon etter å ha vært prest i ei lita bygd.
Han har,
for å bli godtatt av de lokale,
tatt over hjemmebrentsalget til gamlepresten.
Butikken har gått godt, så han har kunnet kjøpe den gamle prestegården med innbo og tilhørende stor grunn.
Kona har bodd på pleiehjem i flere år, og dør.
Jacob Juul, som hovedpersonen heter, har ikke tid til å besøke kona for likskue, uten ber de på sykehjemmet om å legge henne på kjøl.
Han har nemlig akkurat fått vite at han har et barnebarn på 7 år som trenger et sted å bo.
Ingenting er vel viktigere enn det.
Hans enbårne sønn, som han ikke har sett på årtider,
har havnet i vanskeligheter,
noe som ikke forundrer faren i det hele tatt.
Det var heller ventet.
To store menn som er ute etter sønnen hans,
og penger,
gjør sin entre på prestegården.
Jacob er jeger, så våpen har han,
og han tenker ikke to ganger før han avfyrer skudd.
Resultatet er en død torpedo i skjulet, og en på flukt.
Jacob tar seg av både sanering og annet som om han
ikke skulle ha gjort annet.
Til og med Kokken fikser han.
Ikke noe problem.
Mine tanker rundt handling
Han ser egne behov,
men er blottet for empati og medfølelse for andre enn
de han velger å ha det for.
Uhh, skikkelig guffent egentlig.
En mørk, surrealistisk Nordic Noir-ish handling ble avspilt i hodet mens jeg leste.
Kan godt hende at det bare er meg,
men jeg synes det henger noe igjen i lufta etter sønnen
Knut-Halvard, nemlig hans gjentatte ord til faren:
"Du skuldar meg."
Det er en nerve der.
En sårhet ...
Jeg får en vond følelse, og lurer på hvorfor konflikten ikke blir belyst, uten bare skjuler seg i mørket som noe uhåndgripelig og ekkelt.
Det føles som om noe vesentlig i historien stadig glipper unna,
og forfatteren er flink til å ta det frem gang på gang,
så vi ikke skal glemme.
Han gir oss ikke svaret, uten viser hvordan den pensjonerte presten er. Hvordan hans grunnleggende personlighet er under det ytre.
Forbi det andre evner å se.
For han vet hva han skal si for å få folk med på laget.
Vet hva som er akseptabelt,
moralsk riktig og normalt for andre.
Han spiller på det når det trengs
for å oppnå hva han vil.
Lurer på om en film hadde fokusert på hovedpersonen som en slags helt? Håper virkelig ikke det!
Jeg ser konturene av en sterkt manipulativ person med tydelige
sosiopatiske trekk.
Hans totale mangel på å se andres lidelse er slående.
Tenker at det nok er en grunn tilt sønnen har holdt seg unna faren hele sitt voksne liv,
og har unnlatt å ta kontakt for å fortelle om at faren nå var blitt bestefar.
At Kokken og Jacob kommer så godt overens,
viser hvem den forhenværende presten egentlig er.
Jacob rettferdiggjør alle de makabre valg han tar.
Vier det knapt en tanke.
Han tar de mest sjelsettende ting med stoisk ro og overbærenhet.
Han henger stadig vekk tanker han har på imaginære knagger ved å messe utdrag fra bibelen, mens det han gjør er av den mest ukristelige sort.
Mest sannsynlig er han ikke en troende.
Jeg synes å ane det,
da det sånn jeg tolker det er en viss ironisk undertone i messingen hans.
Hvis han da ikke faktisk mener at alt er nødvendig.
At han er et offer av alle andres valg og eventuelle tilfeldigheter,
så han bare må berge seg så godt han bare kan,
stakkar.
Hvis så er tilfelle, må det i seg selv anses som en kolossal bragd.
For en karakter!
Mesterlig av forfatteren å kreere denne personligheten.
Historien var fæl, men veldig godt skrevet.
Den hadde dybde.
Altså, det er ille å si det, men vi skandinaver har nå dette særtrekket ved oss at vi ser humor i det mørke, surrealistiske og helt utafor normalen
på en eksentrisk måte
type greie,
hvis du skjønner hva jeg mener?
Heheeee, jaja, sånn er det nå en gang bare.
Bra bok!
👏
Dette er virkelig godt materiale som garantert vil gjøre seg på filmlerretet!
Tenker at den kan bli like god som de danske filmene
"Adams epler" og "De grønne slakterne".
Like skrudd,
men allikevel fullstendig logisk der og da.
Helt absurde avgjørelser som bare måtte bli som de blir.
Hvis det lages en film, håper jeg det blir like mørkt og absurd.
At vi får se at det han gjør er totalt uriktig,
men at det for ham bare måtte bli sånn.
Boka var engasjerende og actionspekket fra første side.
Ingen langdryge sekvenser eller unødvendige utbroderinger,
uten bød på handling hele veien.
Dette er mitt første møte med denne forfatteren, og det ga mersmak.
Liker skrivestilen hans.
📗
Bokomslag
Bokomslaget sier alt!
Veldig bra laget.
Baksiden var utrolig artig, med ISBN-koden som går i fliskutteren.
Det symbolske med snømannen og prestegården som kun har lys i ett vindu vitner om en illustratør som har satt seg inn i handlingen, ikke bare tatt et overfladisk blikk på innhold.
📚
Sitater fra boka
"Det var eit heilt ekte smil der. Auga opna seg, det var som om heile ansiktet bretta seg ut. Og sjølv om kroppen framleis var like liten, var det som om ho brått tok litt større plass i rommet. Som om meir av den vesle jenta var der."
"Folk i kriser kan bli som hundar, om dei først bit seg fast."
"Og den som har nokon å elska, den har òg ein grunn til å leva."
📚
English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃
What a story.
A retired priest, his son, and granddaughter.
Shooting, killing and settlement.
This book has it all.
The dark, surreal type of Nordic Noir-ish action was played in my head as I read.
This book will for sure make it to the big screen!
Quote from the book
"𝘖𝘯𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘩𝘢𝘴 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘰𝘯𝘦 𝘵𝘰 𝘭𝘰𝘷𝘦, 𝘢𝘭𝘴𝘰 𝘩𝘢𝘴 𝘢 𝘳𝘦𝘢𝘴𝘰𝘯 𝘵𝘰 𝘭𝘪𝘷𝘦."
~ From the book A prayer for Jacob Juul by Anders Totland
🍃
 |
| Bokomslag |
❗
Dette er et leseeksemplar fra forfatteren og
Det Norske Samlaget,
men meningene er helt og holdent mine egne.
📕
....
Forfatter: Anders Totland
Tittel: Til jord skal du bli
Forlag: Det Norske Samlaget
Omslagsdesign: Eivind Stoud Platou / Handverk
Kategori: Roman
ISBN: 978-82-340-0971-6
Utgitt på norsk første gang: 2022
Sider: 158
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Send meg gjerne en melding! :)