 |
| Yrke forfatter |
Memoarer fra et forfatterliv.
Personlige skildringer.
Murakami har en snert i skrivingen. Fremstillingen hans er Intelligent og skarp, humoristisk og med dybde.
Interessant hvordan han begynte med skriveprosessen. Det ble kjedelig, syntes han med det han skrev på japansk.
Han hentet derfor frem en gammel skrivemaskin og begynte på nytt ved å skrive om første kapittel på engelsk, et språk han ikke kunne særlig godt. Setningene ble derfor korte og mer direkte. Etterpå la han bort skrivemaskinen og gikk over til å oversette løst ved hjelp av fyllepenn og papir det han hadde skrevet fra engelsk til japansk. Da kom det japanske frem i en helt ny språkdrakt, og han hadde funnet sin helt egen personlige fortellerstemme.
Denne forfatteren jobber utrolig grundig og godt med stoffet før han sier seg ferdig. Førsteutkastet bruker han 1-3 år på, og deretter følger maaaange redigeringer.
Beundrer hans selvdisiplin. Hver dag står han opp tidlig og skriver konsentrert i 5-6 timer. Deretter følger en middagslur, etterfulgt av å høre på musikk og lese bøker som ikke er for krevende. Så går han ut og trener 1 times tid i form av løping eller svømming, for så å forberede morgendagens jobbing. Han legger seg så tidlig. En rutine som gjentar seg dag etter dag. Han har kone, men ingen barn, noe som muligens gjør det litt enklere å følge denne faste rytmen i livet.
Noe jeg syntes var litt oppsiktsvekkende var at Murakami kun skriver tegn på et 400-tegns manusark, eller 2 1/2 side med tekst, hver dag. Hverken mer eller mindre. Hadde ikke regnet med at han skrev på denne måten. Må være vanskelig å legge fra seg arbeidet når han er i flow, eller flyt som vi sier her på berget.
Jeg er ingen forfatter, men kjenner som et skrivende menneske godt forskjell på dager da teksten flyter lett og ledig når jeg skriver, i motsetning til de dagene da det til og med kan være vanskelig å bare få skriblet ned noen ord på et bursdagskort.
Forfatteren skrev bøker i jeg-form i rundt 20 år før han valgte å gå fra å skrive i første person til å skrive i tredje person. Dette fordi han syntes skrivemåten hadde strukturelle restriksjoner. Han følte han klarte å skape et videre og større romanunivers ved bruk av innfallsvinkelen i form av å skrive i tredje person. At han sto friere rent teknisk. Hele romanperspektivet ble endret.
Haruki skriver for seg selv, ikke andre, og mest fordi det gjør ham glad, og kanskje også fordi det ligger en slags egenterapi i det. En slags sjelelig renselsesprosess, som han selv skriver.
Har jaggu stamina og utholdenhet den mannen!
"Det gjelder å svømme motstrøms", har den polske poeten Zbigniew Herbert sagt. "Det eneste som lar seg drive med av strømmen, er søppel." Dette er ord man blir sterk av, skriver Haruki Murakami på side 72.
Var en annerledes bok dette. Mer som en selvbiografi enn en lærebok i å skrive tekster. Men denne formen er mye bedre. Får mer følelsen av hvordan det faktisk arter seg å være yrkesforfatter, som han kaller det.
Det å få innblikk i hvordan systemet rundt forfatterskap er i Japan kontra her i Europa, er veldig interessant. At bøkene ofte først blir publisert som føljetonger i ukeblader for å lodde stemning blant leserne før de utgis, er et eksempel. Jøss, så annerledes, tenkte jeg da.
Forfatterne har dessuten ikke et fast Forlag de har samarbeid med, uten bruker mange ulike forlag. Når hver bok gar et nytt forlag, mister man nok noe av den personlige kontakten mellom forfatter og forlag. Murakami har jo stort sett opplevd at sjefsredaktører i forlag har vært særs kjølige i sin tilnærming til både ham og bøkene hans. Det virker rett og slett ikke som om de ikke har vært på hans parti.
Jeg gjentar det igjen, jeg er ingen forfatter, men jeg har fra mitt ståsted fra utsiden inntrykk at i den norske forlagsbransjen tar forfatterne sine under vingen. De er på en måte deres fortrolige og støttespillere. De ønsker at forfatterne deres skal lykkes, tilstreber å ha en god tone, og jobber konstruktivt sammen mot samme mål.
Mulig jeg tar feil, men er det inntrykket jeg har i hvert fall.
At bokhandlene har inndelt bøker av mannlige og kvinnelige forfattere i hver sin avdeling, var også helt ukjent for meg. Er det kun i Japan de har denne oppdelingen?
Jaggu mye jeg ikke vet gitt!
Får nesten lyst til å feste taggene #kvinnelige forfattere og #mannlige forfattere til innleggene jeg har her i bloggen, for å se hvilket kjønn forfatterne jeg leser mest av har. Tipper kvinner, men aner ikke. Når jeg velger meg ut en bok å lese, tenker jeg ikke over hvilket kjønn forfatteren har i det hele tatt. Men nå når jeg leste om denne kjønnsinndelingen, ble jeg jo brått litt nysgjerrig på hvordan fordelingen min faktisk er.
I boken er det et etterord som omhandler Dag Solstads bok Ellevte roman, bok atten.
Artig at han har oversatt den til japansk. Han syntes boken var merkelig og like eiendommelig som boktittelen, helt unikt.
Han mener boken er avantgardistisk. En slags postmoderne roman i konservativ påkledning.
Han sier videre at boken helt klart er realisme som samtidig gradvis, hårfint og umerkelig, skyves bort fra virkeligheten.
Før var Solstads bøker veldig politiske og debatterende, så beveget de seg mer over i en eksistensiell retning, og frem til nå er bøkene preget av en særpreget tørr kynisme og en skrudd humor.
Murakami synes stilen til Solstad er fullstendig original, noe jeg kan stille meg bak.
Solstads skrivestil som alterneres mellom ekstremt korte og lange setninger. Særlig de lange setningene som følger en slags eske-i-eske-i-eske-mønster var forståelig nok utrolig krevende for Murakami å oversette.
Murakami sammenligner boka med Vildanden av Ibsen, der karakterene passerer hverandre uten å møtes. Kolliderer med hverandre, men mister da fatning og retning og går seg vill. Alle virker eksentriske, og denne oppførselen er nok det som gjør at alt ender i en tragedie.
Han lurer nesten på om menneskene med vilje unnlater å forstå hverandre. Det strenge klimaet som omgir personene, sneversyntheten som preger dem, sammen med moralske idealer de hele tiden - på grunn av (eller kanskje på tross av) alt dette - etterstreber, får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren, skriver Murakami.
Altså Murakami skryter veldig av både Solstad og Ibsen.
Må være veldig stas for Solstad å lese denne tolkningen!
Jeg har ikke lest noen av romanene til Murakami, så at den første boka jeg leste av ham var akkurat denne om forfatterskapet hans, gir meg mer bakgrunnskunnskap, noe jeg tror er en god ting.
Bøkene hans er oversatt til over 50 språk, og en del av dem også til norsk.
Fikk lyst til å lese noe av ham skjønnlitteratur, så er bare for meg å legge til et par av bøkene hans på leselista mi nå.
🔍
Forfattere og bøker han nevner at han liker som det kanskje er verdt å sjekke ut:
• James Joyce
• Henry James
• Dostojevskijs De besatte (har interessante bipersoner)
• Natsume Sōseki (fascinerende og sammensatte personer)
• Ryū Murakamis roman Coin lokker babies
• Kenji Nakagami
• Jane Austen
• Carson McCullers
• Alice Munro
• Grace Paley
• Banana Yoshimoto
• Ryūlchi Sakamoto
• Kawabata
• Tanizaki
• Mishima
📚
"Forfattere er som visse fiskearter, de må være i konstant bevegelse, ellers dør de."
"Akkurat nå er det sikkert tøft, men for alt du vet, kommer det noe godt ut av det."
"For slagordene kan være så riktige og budskapene så vakre de bare vil, om ikke de holdes oppe av en indre styrke, en moralsk drivkraft, er de ikke annet enn tomme ord."
(s. 26 Om studentopprøret på slutten av 1960-tallet)
"Ord er utvilsomt makt, men den makten må tjene det gode. I det minste må den være rettferdig. Ordene må ikke få begi seg ut på tur på egen hånd."
"Man skal tro på det man har inni seg og tillate seg å drømme om de mulighetene det kunne gi om det fikk utvikle seg."
"Det finnes ting her i verden som bare kan bevises om man tar tiden til hjelp."
"Ferdigheter er noe man tilegner seg med tiden. Tapte sjanser kommer derimot aldri tilbake."
"Vi har et system som favoriserer ansvarsfraskrivelse og beslutningsvegring. Dessuten har en hensynsløs profittenkning bidratt til at vi har mistet evnen til empati - til å leve oss inn i andre menneskers smerte. "
"Om du klarer å se deg selv som objekt og ikke subjekt, vil verden framstå i flere dimensjoner og som mer elastisk."
"Jeg ønsker meg en skole som gir barna et rom hvor de kan være seg selv som individer. Da ville skolen bli et rikere og friere sted. Og samtidig, parallelt med dette, ville også samfunnet bli et rikere og friere sted."
"Selv om forfatteren er den som former romanen, blir forfatteren samtidig også formet av romanen."
"Til grunn for nesten all skapende virksomhet ligger det en vilje til å forandre seg selv. Når man relativiserer sitt eget selv, og tilpasser psyken til andre former, blir alle selvmotsigelser, alt slarket og alle skjevhetene som livet uunngåelig byr på, løst opp eller sublimert."
"Jeg veksler litt mellom de to holdningene: å skrive for en imaginær leser og å skrive bare for meg selv. Det er et knep jeg har lært meg i løpet av mine mange år som forfatter. Det er kanskje en form for livsvisdom."
📚
English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃
"𝘚𝘬𝘪𝘭𝘭𝘴 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘺𝘰𝘶 𝘢𝘤𝘲𝘶𝘪𝘳𝘦 𝘰𝘷𝘦𝘳 𝘵𝘪𝘮𝘦. 𝘓𝘰𝘴𝘵 𝘤𝘩𝘢𝘯𝘤𝘦𝘴, 𝘩𝘰𝘸𝘦𝘷𝘦𝘳, 𝘯𝘦𝘷𝘦𝘳 𝘤𝘰𝘮𝘦 𝘣𝘢𝘤𝘬."
From the book 𝘕𝘰𝘷𝘦𝘭𝘪𝘴𝘵 𝘢𝘴 𝘢 𝘷𝘰𝘤𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 by Haruki Murakami (My translation from Norwegian to English)
◦•●◉❁◉●•◦
🍃
....
 |
| Bokomslag |
Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: Yrke forfatter
Originalens tittel:
職業としての小説家 - SHOKUGYO NO SHOSETSUKA (NOVELIST AS A VOCATION)
Forlag: Pax Forlag A/S
Oversetter: Ika Kaminka
Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design
Kategori: Selvbiografi
ISBN: 978-82-530-4299-2
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på japansk: 2015
Sider: 239
