Dagny av Aasne Linnestå

Dagny

Lys, mørk, absurd og humoristisk bok om en pandemi, isolasjon, ensomhet, behov, fortvilelse, og om å finne nytt lys i ei urolig tid og i en omskiftelig verden.

Romanen tegner et bilde av en ensom og sørgende, godt voksen kvinne.

Hun går rundt i huset sitt, ut med hundene og en tur til butikken når det er nødvendig.

Mannen hennes Temuri døde av et hjerteinfarkt for et par måneder siden, og sønnen er ute og reiser.

Covid herjer, og Dagny synes det er skremmende å tenke på at sønnen Albert Camus på 20, mest sannsynlig befinner seg i Kina, med våtmarkeder og stor smittespredning.

Sønnen har vært på reise siden han fylte 18, for nær 3 år siden.

Hun jobber egentlig som assistent i barnehage, men nå er den stengt, og hun permittert. 

Dagny tenker på ungene. De som bor trangt og kanskje ikke har det så greit hjemme. Hun er bekymret, og ringer sjefen Laura om barna. Spesielt lille KAS tenker hun på, men får bare til svar at det er en vanskelig tid for alle.

En besettelse Dagny har fått er å tjuvlese naboens avis, og klippe ut ting som har med natur, dyr og klima å gjøre. Hun setter utklippene inn i en bok, og legger så avisen tilbake på naboens trapp.

Hehe, en utafor boksen greie hun har fått for seg med den avisa.

Dagny har 2 hunder, Charlie og Chaplin, og katten Gudny.

Det er ensomme dager for Dagny, så godt for henne å ha firbeinte venner, tenker jeg. Et annet fast holdepunkt i livet er samtalene med venninnen Janna fra skoledagene.

Dagny elsker å pynte seg. Aldri en tur ut uten å ha byttet til en annen kjole eller bluse, og leppestiften må på.

Et traume hun bærer på er at barndomshjemmet hennes brant ned,

med foreldrene i. 

Dagny er enebarn, og må bære alt alene.

Det har satt spor som gjør henne redd for tilknytninger. Noe som bidrar til at hun trekker seg unna, blir bister og fordømmende.

Dagny befinner seg i en slags zoonose-psykose. 

Hun leser artikkel om høyhastighetssamfunnet, som byr på begreper som permanent og destruktiv vekst. Det treffer henne, hun blir klartenkt og holder en appell på kjøkkenet der hun forbanner kapitalismen og nyliberalismen, og som hun kaller det, andre styggedommer.

Lurt grep av forfatteren å bruke pandemien som bakteppe for dette andre som vi burde tatt tak i. Hvordan vi mennesker regjerer over planeten som om vi ikke er en del av den. At alt henger sammen, og at vi ikke slipper unna hvis vi fortsetter som vi gjør.

Dagny er vegetarianer, og verdiene hennes skinner så skinnende klart når tankene først får fotfeste og fritt leide. 

Jeg elsker den siden av henne!

Boka er bærer av en sorg etter ektemannen som er borte, og en sønn som har tatt vingene fatt og befinner seg på andre siden av jorden, men også av en slags eksistensiell krise.

En enslig kvinne som isoleres som følge av pandemien forårsaket av Covid-19. Hentes frykt for alt, stort og smått. Redselen for at alt dette er begynnelsen på slutten. At denne trusselen mot alt er menneskeskapt. Det er så mye å inn over seg for henne, at hun ikke klarer det. Hun lar seg overrumple av den stadige strømmen av nyheter, og blir engstelig, om ikke rent ut livredd.
Angsten hennes ligger utenpå.

Dagny bryr seg om, og tenker på alt og alle, men tross omsorgen, er hun ikke alltid i stand til å vise omsorg. Virker som dette gnager henne, og at det på en måte er kjernen i alt. Redselen for seg selv, for å tape seg selv, for å trå feil, gjøre feil, være feil. For mye, for lite, den en i bunn og grunn er og må lære seg å leve med. Ens eget jeg.

Boka er litt sær og annerledes, og jeg liker det!

 

Forfatteren har tidligere gitt ut dikt, noe en kan spore i boka, som er både fabulerende og poetisk.

Noen av betraktningene er rent ut små kunstverk av ord satt i system!

😭

Alle mann til pumpene på side 150 når Dagny oppsøker den lille gutten KAS, og på 236 da Albert viser moren bildet i albumet.

🔍

Roman det blir henvist til som kanskje hadde vært noe å lese:

Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatov

👫

"Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke, og ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg deg ikke veien. Gå ved siden av meg og bare vær min venn."

~ Albert Camus

....

📚

"... bøkene, som gav meg strømmene av sitater, tilfeldige nedslag på stille dager, åpne en bok, falle i staver over det som kunne få seg til å stå der, før jeg kjente innskrenkningens kraft på ny, og trakk meg tilbake, slik jeg sikkert alltid har trukket meg tilbake, ..."

"STEINEN ER OVERVELDENDE VAKKER i det skarpe, dagslyset.

Filosofen som hevdet at knapt noe menneske har sett rent hvitt, tok feil.

Jeg skriver Temuris navn i luften ved hjelp av det etterlengtede savnet."

"Enhver lykkestund på jorden vil for alltid ha hastverk."

"Og kanskje er jeg ikke så avfeldig allikevel, og kanskje vil det virkelig finnes noe som kan kalles fremtid, selv om alt snart er over, and I have nothing to loose."

"Idet han passerer meg, legger han hånden sin mot kinnet mitt. Den lander lett, lett på et sulteforet kinn, før alt er over på ny, og jeg håper inderlig at det kjentes tørt og varmt og trygt for ham så lenge det varte."

"Jeg vil si noe til sønnen som handler om alt dette jeg ikke forsto, og fremdeles ikke forstår, vil si noe til Albert om tilkortkommenhet. Og kjærlighet. Og vansker. Og sår. Alt dette man ikke har ord for. Som man går og tviholder på, eller skjuler.

Og jeg har ikke de ordene, men nå klemmer han meg, og jeg klemmer tilbake, og kanskje, kanskje kan vi greie å gjøre noe litt enklere sammen, allikevel."

"... og så ser jeg ikke mer, for gresset fanger, og jeg må legge meg ned, helt ned i gresset, og selv om jorden er kjølig, blir jeg hos strålene, for de vaier og leer på seg og er veldig tett på, og et av dem legger seg helt inntil det stive kinnet mitt, som om det vil tine meg opp sammen med vårsolen, som stikker i ansiktet og herjer med rynkene."

"... og jeg drister meg plutselig til å tenke at det sikkert er best for oss alle at jeg tillater meg både det ene og litt av det andre i tiden som kommer, siden livet blir fylt av bremsespor, uansett."

📚

🌿

Light, dark, absurd and humoristic book about a pandemic, isolation, need, despair, and about finding new light in a turbulent time and in a world of change.

"𝘌𝘷𝘦𝘳𝘺 𝘮𝘰𝘮𝘦𝘯𝘵 𝘰𝘧 𝘩𝘢𝘱𝘱𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘰𝘯 𝘦𝘢𝘳𝘵𝘩 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘧𝘰𝘳 𝘢𝘭𝘸𝘢𝘺𝘴 𝘣𝘦 𝘪𝘯 𝘩𝘢𝘴𝘵𝘦."

~ 𝘋𝘢𝘨𝘯𝘺 by Aasne Linnestå (My translation)

🌿

Bokomslag

....

Tittel: Dagny

Forfatter: Aasne Linnestå

Forlag: Gyldendal

Omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN

Utgitt: 2021

Sider: 244