Ellevte roman, bok atten av Dag Solstad

Første bok om Bjørn Hansen

Dette er første bok om Bjørn Hansen.

Han er nettopp fylt 50 og tar et grunnleggende oppgjør med seg selv, tiden, livet, alt ...



Solstad har et "gammeldags" språk, noe som gjør at jeg tar meg selv i å bli overrasket når for eksempel en microbølgeovn nevnes.

Må bare medgi at det er nettopp det særegne språklige element som tiltaler meg når jeg leser Solstad.
Jeg liker rett og slett måten han ordlegger seg på.

Boka var ikke så tykk, men tettskrevet. Var ikke oppdelt i kapitler i det hele tatt, noe som er uvant.

Handlingsmessig forlater Bjørn sin sønn Peter Korpi Hansen på 2 år og hans mor, til fordel for en ny flamme i Kongsberg. Han flytter dit og begynner i jobb som byens kemner. 
Det går mange år og Bjørn går lei Turid og forholdet opphører. 


Sønnen som han ikke har hatt kontakt med siden han var 14 år kom så brått inn i livet hans igjen, da han som 20-åring skulle begynne studier for å bli optiker og trengte et sted å bo.

Men Bjørn kjeder seg. Ingen og ingenting imponerer ham. 
Han er muligens i en slags eksistensiell krise, tenker jeg.

Han ønsker endring, og Dr. Schiøtz som han kjente fra Kongsberg Teaterforening ble hans medsammensvorne ..., og for en selvpåført omveltning det blir!


Dette betror Bjørn Hansen sin venn Herman Busk på en av deres faste spaserturer: 
"Det han nå ønsket å lese, var en roman som viste at livet var umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag."

Og jeg tenker at det er nettopp dette som er kjernen av hva Dag Solstad prøver å gjøre med denne romanen.

For meg fremstår egentlig Bjørn Hansen som ganske så usympatisk. Spent på om det førsteinntrykket endrer seg i løpet av neste bok.


🕮


"Tenke seg til at jeg skal leve et helt liv, og det er til og med mitt liv, uten at jeg er i nærheten av den sti hvor mine dypeste behov kan bli sett og hørt. Jeg vil dø i taushet, det skremmer meg, uten et ord på leppene, for det er ingenting å si." 

🕮

🌿

"Imagine living a whole life, and it`s even my life, without being near the path where my deepest needs can be seen and heard. I`m going to die in silence, it scares me, without a word on my lips, because there's nothing to say."

....

Forfatter: Dag Solstad

Forlag: Oktober

Utgitt første gang: 1992

Sider: 144