Blå av Maja Lunde

Blå

Fra breer, brusende elver, fosser, elvemuslinger, fossekaller ...,
til ekstremvær, saltvann, tørke, ørken og vannmangel ...
Skummelt fremtidsscenario!

Tok fatt på denne boka etter å ha lest Bienes historie av samme forfatter.
Maja Lunde skriver så fint om det viktigste sett i lys av menneskehetens historie.
He, sier du nå kanskje, det kan da ikke være det viktigste, og jeg skal gi deg rett i det, men i et overlevelsesperspektiv tør jeg påstå at temaet er dirrende reelt og ytterst viktig!

Hun skriver litt over samme lest som i første bok, og denne gang ved å ha en historie fra 2017 med en aldrende Signe som hovedperson, og en i fremtid fra 2041 der David med datteren er hovedperson. 
Jeg synes det funker veldig bra til en handling som dette.
Det eneste jeg er helt fortvilt uenig i er slutten på fremtidens historie. 
Det var en lidelse å lese fra side 361-366.
Vet at slutten er realistisk nok, men neeeeei, jeg får klaustrofobi.
IKKE la det ende sånn som dette, please Maja, tenkte jeg fortvila når siste side var lest. 
Det var som om de resignerte og godtok situasjonen i stedet for å kjempe videre ... 
Åhhh, jeg ble så fortvila!

Og til orientering: På side 356-357 begynte jeg selvfølgelig å grine ... 😭


Hører folk klage på klimafanatikere, som de populært kaller oss.
Kjenner at jeg blir litt matt og oppgitt. 
Egoister, tenker jeg i mitt innerste sinn og får til tider lyst til å fjerne meg helt fra massene. Finne meg ei lita grotte og leve eremittlivet. 
🤭

Det er så fint at noen tar ansvar og skriver om tema som dette, og det er spesielt viktig i tida vi er inne i nå og åra fremover! 

Vi må begynne å se forbi oss selv for å kunne gi våre barn og barnebarn ei fremtid.
Vi har ferskvann i springen her i vesten, la oss gjøre alt vi kan for at fremtidige generasjoner også får det!


🕮

"Jeg tar den ene votten av, legger hånden mot isen, den lever under fingrene mine, breen min, et stort, rolig dyr som sover, men den er et såret dyr, og den kan ikke brøle, den tappes hvert minutt, hvert sekund, er døende allerede."

"De dør, froskene, utryddes stille, uten at verden bryr seg, en tredjedel av verdens arter er alvorlig truet, men ingen tenker på den, frosken, der den beveger seg gjennom verdens myrlandskap, alltid i kontakt med vann, slimete, unnselig, ikke ekkel nok til å være heslig, ikke rar nok til å være morsom, bare underlig, med sine kvekk, sine hopp, sin flukt fra menneskene."

"... I wish I had a river I could skate away on, og ingenting av det jeg har gjort, har monnet, for jeg har virkelig prøvd, gjennom hele livet har jeg kjempet, men jeg har vært nesten alene, vi har vært så få, vi er så få, det har ikke nyttet, alt vi snakket om skulle skje, har skjedd, varmen har allerede kommet, ingen hørte."

🕮


🔍

Ting Maja refererer til som jeg fikk lyst til å se nærmere på etter å ha lest boka:
Blue Gold - World Water Wars (Film av Sam Bozzo fra 2008)

🌿

From glaciers, rushing rivers, waterfalls, river mussels, Cinclus cinclus ..., 
to extreme weather, salt water, drought, desert and water shortage ... 
Scary future scenario!

The End of the Ocean by Maja Lunde, is an epic novel about a global water shortage.




"I take one of my gloves off, put my hand on the ice, it lives under my fingers, my glacier, a big, calm animal that sleeps, but it's a wounded animal, and it can't roar, it's drained every minute, every second, is dying already. "

(My translation)

....

Forfatter: Maja Lunde

Forlag: Aschehoug

Omslagsdesign: Eivind Stoud Platou (Handverk)
Utgitt: 2017
Sider: 370