 |
| Lydbok |
Sakprosa som tar for seg kvinners overgangsalder skrevet av dansk lege.
Når jeg begynte å lese tenkte jeg:
Her var det lite nytt. Håper resten av kapitlene har mer å by på.
⬇️
Men nei, andre halvdel av boken var dessverre ikke bedre.
Tema for mange kapitler virket veldig lovende, men rent innholdsmessig begrenset det seg til overskrift og innledning, for deretter å så og si bråstoppe.
Savna dybde, og hadde håpa på noe utover selvfølgeligheter. Mer kjøtt på beina, mye mer.
Mulig det bare er meg, men jeg liker drøfting av ny og gammel forskning, og da med utgangspunkt i parametre som tall, fakta, statistikk ...
Når forfatteren snakket om at det nok kunne være til bry å sitte i møte med hetetokter og svetteanfall, for da blir man bustete på håret, ga jeg rett og slett opp. Ærlig talt, en blir da vel ikke bustete på håret av hetetokter og svetting, og skulle man bli det så er det vel neppe det bustete håret man bryr seg om.
Synes Hvas bagatelliserer overgangsalderen, på tross av at hennes egne (noe vage) spørreskjemaer antyder at 1/3 ikke har særlig plager, 1/3 moderate og 1/3 store plager. Hun velger på tross av tallenes tale å fokusere på den 1/3 som har få plager.
Dessuten fremhever hun at langt de fleste nevnte positive ting som familie, med barnebarn og en fornyet evne til å stå opp for seg selv. Da spør jeg meg selv hva har det med saken å gjøre? Dessuten er vi mennesker innrettet på den måten at vi prøver å finne positive ting i situasjoner vi ikke kan endre og gjøre noe med, rett og slett for å overleve.
Fint å fokusere på det positive, men for meg blir det kvalmende virkelighetsfjernt.
Når noen velger å lese ei bok om overgangsalderen, er min antagelse at det ikke er for at overgangen kun er rosenrød ...
Når forfatteren snakket om at det nok kunne være til bry å sitte i møte med hetetokter og svetteanfall, for da blir man bustete på håret, ga jeg rett og slett opp. Ærlig talt, en blir da vel ikke bustete på håret av hetetokter og svetting, og skulle man bli det så er det vel neppe det bustete håret man bryr seg om.
Synes Hvas bagatelliserer overgangsalderen, på tross av at hennes egne (noe vage) spørreskjemaer antyder at 1/3 ikke har særlig plager, 1/3 moderate og 1/3 store plager. Hun velger på tross av tallenes tale å fokusere på den 1/3 som har få plager.
Dessuten fremhever hun at langt de fleste nevnte positive ting som familie, med barnebarn og en fornyet evne til å stå opp for seg selv. Da spør jeg meg selv hva har det med saken å gjøre? Dessuten er vi mennesker innrettet på den måten at vi prøver å finne positive ting i situasjoner vi ikke kan endre og gjøre noe med, rett og slett for å overleve.
Fint å fokusere på det positive, men for meg blir det kvalmende virkelighetsfjernt.
Når noen velger å lese ei bok om overgangsalderen, er min antagelse at det ikke er for at overgangen kun er rosenrød ...
🌿
Some books are just a waste of time, sorry ...
....
....
Forfatter: Lotte Hvas
Oversatt fra dansk til norsk av av Bodil Engen
Forlag: Font
Utgitt: 2018
Sider: 205
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Send meg gjerne en melding! :)