Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Historie om et ekteskap

"The story of a marriage" is a heartbreaking novel.
She finds a new man, and all they had together breaks down, and vanishes.
First there was love, affection, unity. Then came jealousy, fear, betrayal, adultery, broken dreams, despair and grief.


Not the coziest book that I have read ...

..........................


Månedens utfordring for juni ved Sarpsborg bibliotek var å lese en bok om ekteskap, og jeg gikk bokstavelig til verks denne gangen. Romanen jeg valgte meg hadde nemlig den treffende tittelen "Historie om et ekteskap", og det er Geir Gulliksen som har forfattet den.

Mellom permene befant det seg en historie om kjærlighet, hengivenhet, samhørighet, sjalusi, redsel, svik, utroskap, brutte fremtidsdrømmer, fortvilelse, brytning, brudd og sorg.
Ikke den triveligste boken å lese, med andre ord. 💙

Den mannlige hovedpersonen prøver å sette seg inn i hvordan ektefellen gjennom flere år tenker, og hvorfor hun handler som hun gjør. Det blir vanskelig for meg som leser å tro at det faktisk kunne vært hennes tanker, fordi hovedpersonens egne, samt følelser og forestillinger, skinner så igjennom når han prøver å mane frem essensen i ektefellen. 
Det gjør vondt å lese, og det er en pine å være med på utviklingen mot slutten for paret.

Mye er knyttet opp mot sex. De dype følelsene dem imellom blir ikke ofte løftet frem, men jeg leser mellom linjene at de må ha vært der.
Hovedpersonen gikk selv fra forhold med småbarn, ved å være utro med henne som så i sin tur ender opp med å forråde ham, men refleksjon rundt barn og partnere fra tidligere forhold er så og si fraværende. 
Selv om det, denne gang, er han som blir ført bak lyset og bedratt, blir ikke sympatien for hva han gjennomgår like stor når det empatiske aspektet uteblir.

Hovedpersonen vil ikke være som alle andre. Når han skal gjøre noe, er han analytisk og velger å agere på en annen måte enn hva han oppfatter som det gjengse. Når han skal til å gjøre noe, tar han seg på en måte i det, for deres forhold skal være annerledes. Noe unikt. 
Det blir anstrengt, grenser tøyes og strekkes for å fortsatt få være en del av konas liv, men hun driver bare lenger og lenger bort fra ham.

Hadde han bare være seg selv, ikke gått inn i en rolle, og levd et liv ved siden av seg selv. Å være ekte, og tro, både mot det som er jeget, og overfor den andre. Når man må tenke over hva man gjør, er det ikke greit å være seg.
Fakter gjentar seg uavhengig av hvem man er med, for vi er egentlig ikke så spesielle som vi kanskje liker å tro. Handlingsmønster er forutsigbart menneskelig, så opplevelser i liv og samliv er ikke så unike. Vi kan ikke hjelpe oss, og blir ved et visst punkt til den vi er i kjernen, i møtet med omverden. 
Har så lyst til å fortelle disse to at de er bra nok som de er. Vi er feilbarlige. Trå varsomt, for livet er omskiftelig. Lev i det, og med - gjør det beste ut av det!


💻

Etter å ha skrevet denne anmeldelsen gjorde jeg et søk på nett for å sjekke om boka har fått noen utmerkelser. 
Snubla da over en kronikk der forfatterens ekskone skriver at hun føler seg utlevert i boka. Forfatteren avviser dette på det sterkeste, men sier at enkelte ting er tatt med. Det er nok en del av disse sammenfallende elementene som har gitt næring til spekulasjoner.

Jeg hadde foretrukket om hele historien var pur fiksjon, for den var vond nok å lese som den var ...

Det har i ettertid vært satt opp teaterstykke basert på boka. 🎭



🕮

"Hun tenker at den som vil si eller skrive noe må bestemme seg for å tro at hvert enkelt ord peker på noe som er bestemt og avgrenset og mulig å identifisere. Men slik er det jo ikke, hver for seg peker hvilket som helst ord som en åpen og ubestemt hånd: fingrene spriker i mange retninger."

🕮