Tung tids tale av Olaug Nilssen

Tung tids tale

Var på besøk hos søster som nevnte at det var en leseutfording på biblioteket. 👭
- Oi, den vil jeg være med på, sa jeg.
- Ok, må lese ei bok som har fått Brageprisen innen januar er over, og skrive om den på Instagram, gliste hun.
- Har en hel dag på meg da, repliserte jeg, og tok turen innom biblioteket på vei hjem.

Hadde lest noen bøker som har fått Brageprisen, men ble overrasket over hvor få det faktisk var.
Valget falt på Olaug Nilssen sin bok "Tung tids tale" som fikk Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne i 2017.

Lite visste jeg, når jeg satte meg til i godkroken for å lese, at jeg ikke kom til å legge fra meg romanen før alle de 156 små sidene i dagboksform, var ferdig lest. 🛋

Forfatteren legger lite imellom når hun skriver, uten lar opplevelser og tanker rundt hvordan det kan være å ha et funksjonshemmet barn med autisme bli formidlet på en brutalt ærlig måte.
Får følelsen av at hun trenger å få det ut, ha en tydelig stemme, og synes at det er helt greit ... 🌱

Er bare å takke forfatteren for at hun slipper oss inn.
En nær bok som kanskje kommer til å utgjøre en forskjell for noen. Jeg håper, og tror det.
Alle burde lese historien hennes, for Olaug Nilssen fortjener å bli hørt!


📚

"... men så ser eg det vesle barneansiktet ditt framfor meg, den vesle barnehanda di med ein oransje M, du viser han fram, eg høyrer deg forklare at dette er M for mamma, høyrer det vesle klikket av kjøleskapsmagneten når du set han tilbake på plass, og eg gjentar:
- Vi vil ikkje.
Stille
- Det er eksistensielt."

📚